This is Africa

God dag..

Nå har jeg snart vært i Kenya i to mnd.. Dagen er fortsatt varme, verandaen er fortsatt lugn og hjemme er fortsatt et sted lang, langt borte.. Men julen er jo alltid rett rundt hjørnet, det er en trøst.. Jeg har begynt å få en litt mer bestemt følelse av hva Afrika er, hva det ønsker å bli og hva det er som hindrer kontinentet i å nå sitt potensial.. Jeg er selvsagt ingen ekspert, ikke en gang en kjenner, men jeg har i det minste fått mitt eget syn på forholdene er, og det er da enda noe.

Det er et nært forestående presidentvalg som preger overskrifter og gatebildet i Kenya, selvsagt i tillegg til Sør Afrikas rugbygull og turistkåte gateselgere.. De gamle konene som steker maiskolber i veikanten, postkortselgerne, maratonløperne, hotellpikkoloene og de alltid blide taxisjåførene; alle diskuterer de høylytt og med sedvanlig engasjement hvilken retning Kenya burde ta.. Til forskjell fra nordmenn, har faktisk kenyanere mye rettmessig og klage over.. Annet enn dyr sprit eller bomstasjoner i det minste.. Forventet levealder her bikker så vidt 40 år, fattigdommen er altoverskyggende og det offentlige er gjennomkorrupt.. Alt fra vannverket til politistyrkene meler sin egen kake fremfor å gjøre jobben sin rederlig.. Selv personer som forsøker å selge brukte badedrakter eller leirsjiraffer må betale avgifter til uniformer og offentlige tjenestemenn for å kunne sitte noenlunde trygt i bodene sine.. Da er det ikke lett å forstå betydningen av profitt.. For folk flest, som lever under og kanskje så vidt over absolutt fattigdom, ca 1 US Dollar for dagen, er forandring og tegn på utvikling helt elementært for husfred og fortsatt optimisme.. Det er vanskelig for meg å tro på lovnadene om at Kenyas økonomi er i riktig utvikling, i alle fall når man ser forholdene i slummen, der opptil 10 personer ofte kan bo i etroms skur, skjeldent større en 4-5 kvadratmeter.. Og bare i slummen i Nakuru bor det nærmere 1.000.000 mennesker.

Det viktigste spørsmålet i valgkampen er, så vidt jeg har forstått, løftene som gis eller ikke gis om en fullverdig gratis utdanning for alle.. For at Kenya som nasjon, og Afrika som kontinent skal kunne stå støtt på egne ben må de kunne utdanne egne kompetente fagfolk.. Og det er ikke bare i de rikeste familier man finner potensielle leger, lærere eller mennesker med visjoner og ideer om utvikling.. Det gjenstår naturligvis å se om løftene holder mål, om det er Raila eller Kibaki som blir sittende med kommandoen.. En politiker er tross alt alltid en politiker, også her i Kenya- kanskje spesielt her i Kenya.

Jeg så Tv-aksjonen i Norge samlet en feit slump med penger til UNICEF sitt arbeid for AIDS- rammede kvinner og familier i Kenya.. Tro meg når jeg sier at disse pengene kommer godt med, folk faller som fluer og mange kvinner foretrekker faktisk å dø av AIDS som følge av prostitusjon, fremfor å la barna sine legge seg sultne hver eneste kveld.

Her trengs holdningsendring, det behøves informasjon, medisiner og opplysning, men først og fremt må kampen mot fattigdom i den tredje verden taes på alvor. For av fattigdom næres desperasjon.

Vel vel.. Det får kanskje være nok blodalvor og mørke avsnitt.. Det er nemlig så mye livsglede og humor her at det er vanskelig å henge med hodet.. For min egen del koser jeg meg like mye som jeg lærer.. Jeg drikker godt og billig øl og har gjort noen røverkjøp både av sko og dresser.. For dere som kjenner meg så er ikke røverkjøp det jeg pleier å være aller best på.. Det spørs nok om jeg ikke må bli bruktbilselger eller eiendomsmekler for å gjøre nytte av shoppingstreaken min, eller så må folk der hjemme få ræva i gir og gifte seg, slik at det byr seg anledninger til å ikle seg dress og stille seg i den alltid frie baren.

Ellers a? Håper alt er vel.. Jeg kommer tilbake med mer, det gjør jeg nok helt sikkert.. Frem til da skal jeg unngå sorte t-skjorter, herje med barna på hjemmet og lære enda mer om Kenyas ups and downs .Men mest av alt skal jeg tenke på dagen når jeg møter Vakre Vene på Gardemoen , lar snøen smelte på tungen på vei ut i bilen og tre kjappe timer hjem til søvnige, men gode Skien.

Vi snakkes snart.

Bård.

Hallo Hallo..

Habari!?

Forhåpentligvis blir dette er litt mer konstruktivt forsøk på blogging aus Afrika..

Det er nå gått litt over tre uker og jeg må vel kunne si at jeg har funnet meg godt til rette her i Kenya.. Vi bor i et koselig murhus med gassovn og uten varmtvann.. Uten at det er noe problem i grunn..

Vi har en utsikt som kan blåse deg over ende; frodige Lake Nakuru med alle dens flamingoer, og ikke minst alle dens naboer.. Firbente, nebbete, stripete og korpulente.. For ikke å snakke om bavianfamilien som jeg tok på fersken i det de raidet noen av naboenes maisåkre her om dagen, jeg trenger vel ikke forklare humoren i den gjengen, hysterisk! Bavianene stakk faen ikke før nabolagets hjemmevern nærmest måtte lapse til deres lusete bakhoder.. Så jeg har forelsket meg i verandaen utenfor rommet mitt, der jeg slurper i meg Tusker-øl og speider etter sinte nesehorn eller antilopeballerinaer.

Afrika er et spesielt kontinent, akkurat som Kenya er et spesielt land.. Det er mye støv, søppel og livsforaktelig trafikk.. Vi skiller oss visst en smule ut her, noe som gjenspeiler seg i slibrige tilrop til jentene, og ”Mizungo” til oss alle.. Som for øvrig betyr noe slikt som ”hviting”.. Det er egentlig litt slitsomt, men det er vel ikke annet å forvente.. Vi er tross alt fire bleikansikter i Afrika, ikke all verdens solslikking kan forandre på det.. Og bevares; folk flest er hyggelige og hilser blidt..

Barna på barnehjemmet er en utrolig sprudlende gjeng, man skal lete lenge etter en slik livsglede.. Spesielt med tanke på deres hittil ihjelslåtte barndom, år av faenskap som har dannet konturene av deres ennå korte liv.. For hver dag jeg tilbringer på barnehjemmet kjenner jeg at jeg blir mer og mer optimistisk på hele kontinentet Afrikas vegne.. Både takket være barna og ikke minst personalet der, som jobber uten å vite om de får lønn neste måned eller om de har råd til å fø hele hjemmet neste uke..

Barna røsker i rødskjegget mitt og ler godt av min hvitemannsrytme de gangene jeg forsøker å danse som dem.. De takler bakfra og de bruker meg som et sprell levende klatrestativ.. Det er i det hele tatt svært fornøyelig, og jævli slitsomt.. Jeg er som regel i seng rundt cæsartid, hvor jeg hører litt på ipoden og leser litt før jeg er i dyp lala salama rundt halv ti..

Det er merkelig, jeg har alltid sett på meg selv som et stolt b-menneske, nå er jeg plutselig oppe og spretter like etter syv hver morgen.. Jeg galer i kor med hanekoret som danner soundtracket til vårt nabolag og jeg er nesten ikke gretten en gang! Mennesket er av natur voldsomt tilpasningsdyktig har jeg merket, noe som kanskje er en trøst til alle dere der hjemme som fryser ballene av dere nå som store stygge november nesten nærmer seg..

Vel, jeg skal komme med mer.. Om et par uker er det safari, og det har jeg gledet meg til siden jeg fikk vite om mulighetene for afrikapraksis… Det gjør også at tiden løper litt fortere, for selv om dette er et eventyr jeg kommer til å huske til jeg blir gammel og dement kjenner jeg at jeg er langt, langt hjemmefra.. Langt fra Odds vei mot adeccon, fra ferskt brød, fra sammenhengende asfalt, fra varmtvann, fra bredbånd, fra mets og først og fremst fra Vakre Vene..

Spis godt i høstmørke.. Vi høres.. (det kommer bilder, internettet et ikke helt til a stole pa akkurat idag gitt bare..straks! )

Bård..

Siste kamp for nå..

Halla..

Da satt jeg her igjen, med ispose på benet og pizza i ovnen..

Det har vært en røff uke, vi har spilt tre kamper og faktisk tatt 7 av 9 poeng.. Det er ikke så gæærnt det, hadde det ikke vært for at vi måtte ta til takke med uavgjort mot ørstarottene tidligere ikveld.. Jeg skal være såpass beskjeden og innrømme at det var ræva, både for min egen del og de fleste andre på laget.. Men om vi stikker våre lange fingre i jorda kan vi ikke være så veldig misfornøyde.. Vi har heng på toppen og vi har scora 11 mål på en uke.. For min egen del var det siste kampen med gutta på en stund, jeg stikker av med halen mellom beina og fremover blir det nok mest 5-a-side med Kenyanske stortalenter. Jeg skal nok få kjørt meg der også.. Det er litt vemodig igrunn, jeg kunne godt tenkt meg og være med på å avslutte denne jubelsesongen med sunmøres beste lag.. Dessuten er det en helvettes fin gjeng å spille sammen med flere ganger i uka.. Men men.. Jeg får- slik jeg håper alle dere andre gjør- følge med på både voldasupporter.com og vti-fotball.no, det blir garantert flere fantastiske seiersrop i mugne garderober sunmøre rundt.. Eller hva gutta ? 1-2-3 FI**E! Haha..

Ellers da.. Det er helg og imorra skal jeg drikke øøøøøl.. Frem til da skal jeg ligge her med is på bena og pizza brennende i ganen, jeg er litt furten ,men mest av alt gleder jeg meg til å reise hjem til vakre vene og frodige Skien.. Det ble kun fotball idag gitt, men det er jo faen ikke bare bare det! Vi pratas..

Litt pølsevev..

Halla..

Vel, som jeg sa har jeg en del fritid om dagen, så da tenkte jeg igjen skulle skusle bort noen minutter på å vase litt på bloggen..

Det er valg straks, har dere tenkt på det? Jeg vet hva jeg skal stemme, jeg vet også hvorfor. Om folk ikke har tenkt å stemme så dem om det, men da orker jeg heller ikke høre klaging på for smale veier eller dyr sprit. Jeg blir dårlig av sofadebattanter som mener den beste løsningen er å bombe hele dritten eller banke politikerne slik at de får sparket litt vett inn i de byråkratiske skallene deres. Om man ikke vet hva man skal stemme, så stem blankt! Da har du bidratt, da har du tatt et valg, da har du gjort din forbannede plikt.

For all del, jeg har ingen problemer med å forstå de som river seg i håret av politikere som ikke gjør annet enn å rakke ned på motparter eller gjemme bort penger i alpeland. Men prøv, så godt det lar seg gjøre - prøv å se sak fremfor valgkamp, i september er nemlig alle politikere like, uansett om det er sure Siv, feite Erna, eller Jensemann som forsøker å hyle høyest.

Vel, det var sosialdemokraten i meg som pep litt, en liten utblåsing en lørdagsettermiddag er vel greit vel?

Nå er det 24 timer til Spurs skal banke United, det er 240 timer til jeg ser Skien og Linn igjen, det er 360 timer til jeg setter på ipoden og slår setet tilbake i flyet som skal svippe meg til Kenya. Skål i kveldens små timer, så snakkes vi plutselig igjen..

Fred Ut.

Tittei..

Heeeei. Lenge siden. Beklager at jeg har vært litt slapp, men du vet.. Sommer og sånn.. Nå er jeg iallefall tilbake i Volda, om bare for et par uker. Volda er som det er, stille og rolig. Folka er fortsatt blide og ivrige, bygda slumrer fortsatt i sitt eget bedagelige tempo. Det er rart å være tilbake. Er det hjemmekjær jeg er blitt, er det derfor jeg kan finne på å savne klissvåte Lundedalen? Nei, det er vakre vene. Det er Linn jeg kan takke for en helt fantastisk sommer, så takk; Takk Linn:)

Så nå er det brått høst, jeg håper litt på en par ukers indian summer men jeg tør ikke tro helt på meg selv, til det har sunmøre regnet i nakken min litt for mange ganger. Men det gjør heller ingenting, om to uker reiser jeg til Nakuru, Kenya. Der skal jeg se på flamingoene danse og speide etter løvene levere. Det blir nok varmt, det blir nok spennende, og det blir nok noe jeg kommer til å huske til jeg blir gammel og dement.

Jeg nevnte sommeren, den var visst våt.. Jeg trenger neppe rippe opp i det, vi har alle hutret litt de siste månedene. Selv kjente jeg vreden fra et klissvått telt ikke bare en, men to ganger. Men sjarmen var der, det kommer jeg aldri til å gi meg på. Jeg fikk grillet, jeg sov på hytter, og heldigvis slapp jeg å bade. Det har vært slappe dager i Skien, jeg har brukt tiden min i svært godt selskap og jeg har spist god mat. Jeg håper kanskje jeg endelig har insett at vær ikke er annet enn nettopp det. Vær. Kanskje jeg endelig kan legge den ballen død. Iallefall til det blir vinter eller til julebrusen er i butikkene.

Nå tusler jeg egentlig rundt i et vakum, jeg skal være i volda et par uker, før jeg altså drar. Jeg sitter apatisk på forelesninger og venter på at tiden skal gå, nei, jeg venter på at tiden skal løpe for pokker. Jeg gidder ikke sitte se på den halte bekymringløst bak meg. Hvorfor går klokka så fort når har du har lagt den igjen hjemme, mens når du sitter under den ved kjøkkenbordet smyger den seg avgårde lik en svær svart snegle?

Vel, det var det for nå. Vi snakkes straks, plutselig har jeg igjen tonnevis av fritid, timer jeg ikke har annet å fylle med en beatforfattere og pesing på Volda stadion. Heia gutta forresten! Om dere gidder kan dere følge den urspennende sesongen for sunmøres primest på www.vti-fotball.no. Om ikke Tottenhams ville lek i Premier League er nok for dere ballkåte.

Heeeeeeeeeeeeeeeeisann...

Sommervær og sånn..

Hei igjen!

Vi er visst i gang, det er juli og de selger grillforklær til halv pris. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes den tunge fuktige luften begynner å gi meg følelsen av ferie i en kjeller. Jeg var på Sørlandet og øllet litt på Hovefestivalen for noen dager siden, tirsdags formiddag satte vi oss på sørlandsbanen og bannet mot regnværskyene på baksiden av VG. Jeg håpet det skulle holde hardt men i løpet av uken måtte jeg molefunken til slutt kalle et gjørmebad et gjørmebad. Vi okkuperte bibelbeltets parkeringsjorder i håp om å spare noen kroner og ikke hutre i kalde gensere hele uken. Det fungerete vel sånn ca ikke det, men vi fikk slått noen presise pasninger over campingstoler og markeringsyke pensjonister. Men innimellom alle de meteorologiske utfordringene var det stunder da jeg slappet skikkelig av, og ga en bigup yourself til musikkglade mennesker som viste handlekraft der vi druknet i vår egen latskap. De som kjøpte gummistøvler og vanntette telt der vi dro med oss en presenning fra biltema og klissvåte Vans. Men, når alt kommer til alt så var vår latskap helt på sin plass, det er nemlig den eneste tilstanden som kan bære en uke av fyll og svidde pølser.

Bortsett fra skyene har jeg hatt en perfekt start på sommeren, strender får være strender, det holder ofte lenge med regnjakke og slappe timer for å senke skuldrene og ta det helt med ro. Jeg unner selvfølgelig alle dere sydenkåte deres dager blant juggel og grisefester, men jeg har ingenting som helst i mot sommer i Skien om dagen. Jeg håper bare tiden gjør som meg og tar det litt langsomt, ikke haster av gårde slik at vi plutselig sitter der og lurer på hvor alle de gode dagene ble av. Det virker nemlig som at mye som skjer om dagen er verdt å huske, det er ikke dårlig bare det..

Vel, dere får ha rykende god sommer videre, vi snakkes nok. Men også oppdateringene her har en viss sommerlig siesta ved seg, men det er vel greit det vel? Velt dere i sommerkoteletter og bann høyt mot værdamene på TV2. Men husk å si unnskyld etterpå! For uansett hvor ræva været er, så gjør værdamene til TV2 sitt ytterste for å pynte litt på de grå skyene.

Fred ut

Bård.

For denne gang..

Hei hei!

Da var det slutt for denne gang. I morgen, fredag , reiser jeg hjem til mitt fagre grenland og legger bak meg et år som igrunn har vært ganske sprekt. Igår holdt vi Ålesund til ekstraomganger i NM og det oppsummerer egentlig en vårsessong som jeg synes har vært sinnsykt bra, vi hadde riktignok uflaks i starten der, men sånn er det vel noen ganger, vi har slått de beste laga både hjemme og borte og vi har skreket oss hese i garderoben flere ganger enn vi har sittet slukøret og klødd oss på ballene.. Jeg skal ikke dvele for mye ved lunta som brant på volda stadion igår, men jeg må få lov til å si det, dommeren var ikke mye kompis, han var rett og slett typisk norsk..

Ellers har vel året vært hybelliv på sitt ypperste. Jeg har langt ifra okkupert forelesningssalen, jeg har fått sett igjennom alt som er av sopranos og kjente noe salt nedover kinnet da jeg så den siste episoden mandag. Jeg har ommøblert mine 15 kvadrat hundrevis av ganger og trynet til naboen gjør meg mer og mer forbanna for hver dag som går.. Men nå er det heldigvis slutt for denne gang, nå pakker jeg mitt pikkpakk og vender snuten mot sommer, sol og Skien..

Jeg skal vel prøve å hilse på fra mors stue noen ganger i sommer, men dette blir det siste hallah fra Volda på en stund.. Ha en syndig sommer, drikk, spis og la svetten sile slik svette skal siles..

Bailando Bailando..

Finito Kompis!

Det er over. Det er slutt. Det er sommer!

Det var et forferdelig syn som møtte meg idag morres, studenter med hjertet i halsen og djevelrotter i magen. Ansiktene var likbleke og blikket flakkende... I flere timer satt vi der, hørte på pensjonistene som harket og knitret med matpakkene sine, samtidig fløy penner som sommerfugler over papiret og selv om ikke alle fløy den veien de skulle ble klokken plutselig tre! Jeg møtte friheten og solen med armene strukket i været og myste lykkelig mot den lyseblå himmelen.. Der og da var det faktisk verdt alle skippertak og brukne blyanter, bare for å kjenne på følelsen av å være ferdig med eksamen og legge seg i en eng av kilende gress og iskalde Lundetangen..

Vel, det er ikke Lundetangen riktig enda, heller ikke kilende gress, snarere Pepsi Max og kunstgress, men det er iallefall ferie.. Og det er da enda noe!

Dessuten må man hippe et helvettes høyt hurra for Tarjei og Ninette som er blitt foreldre til Leander, velkommen Maradona!

Vi sees snart godtfolk! Saluuuuuuuuuuut!

Prozac og skippertak..

Øy!

Det er spente dager for tiden, i hele landet tasser zombier rundt på slitne lesesaler. Du kjenner dem igjen på blodskutte øyne og ihjeltygde negler. Du vet hva jeg snakker om. Eksamensnerver, kaffenarkomani og panisk lesing. Men det som egentlig bekymrer meg mest er mangelen på nerver, jeg vet jeg ikke har lest nok, jeg vet dette kan gå skikkelig på ræva; allikevel ser jeg fem episoder av entourage om dagen og har snart pløyd meg i gjennom alt skolebiblioteket i Volda har å by på av skjønnlitterær tankeflukt. Jeg trenger virkelig et tupp i ræva, noen må snart tre alvoret over hodet mitt.. Men det er da ikke bare skit om dagen, sommeren har kommet og om knappe to uker kommer Ålesund Fotball til Volda Stadion for å få fik. Vi er nemlig klare, det er lenge siden vi tente lunta, nå venter vi bare på å detonere årets cupbombe!

Der har du det! Det er dette dagene mine dreier seg om, litt fotball, litt lesing og uendelige dagdrømmer om sommer, sol og steinkasting på skrikende måker i skjærgården. Sommeren i mitt elskede Grenland er nemlig vakker, den har alt jeg kan be om, kanskje bortsett fra en gigantfestival full av miniskjørt og flørtende blikk beskyttet bak pilotbriller og iskalde sommerøl. Men det er jo det vi har sørlandet til!

Vel, jeg får vel legge nesa tilbake mellom pensumpermene, jeg har heldigvis forstått at det må leses, jeg akter ikke å reise opp til Volda midt i ferien for å ta noen eksamen om igjen. Bank i bordet! Så til alle dere som lider med meg; lykke til! Snart kan dere knekke blyanter og skåle i posteksamensrus! Til alle dere andre, dere som rister på hodet og takker Gud for at dere ikke har noe eksamensbikkje snøftende i nakken; kyss meg i ræva!;)

Hipp forbanna hurra !

Halla!

Idag morres dukket jeg brått opp i Volda igjen. Men, jeg må begynne med det første først; vi slo nemlig en sutrete gjeng fra Averøya ut av NM idag. To null , etter å ha danset som oppspillte amatører i samfulle 90 minutter. I føyka av sinte ord og spisse albuer var det vi som til slutt hoverte i garderoben. Det var vi som fikk gratis burger av de brilliante grillmaestroene på Volda Stadion. Jeg kan med hånden på hjertet si det var en god dag å komme tilbake til sunmøres primest på..

Jeg har nemlig feira 17 mai i Skien, jeg har ledd av borgertoget og jeg har forsøkt å henge med rotteracet på Lektern. Jeg tror faktisk jeg hørte en halv tale også. Tør du gjette hva den handlet om? Den handlet om Henrik Ibsen. Han som bodde her frem til han fikk sine første dun på haken og reiste ut i verden for å gro seg skjegg og spise seg fet. Han som døde i 1906 og som ble feiret hver eneste dag i Ibsenåret 2006. Nå må dere misforstå meg rett, jeg er stor fan av Ibsen, og både Skien og resten av landet burde også være det. Men iblant synes jeg det blir litt for mye. Han dro da han var 16 år stemmer ikke det sånn nogenlunde? Han forlot sykkelen sin stående ulåst og så seg aldri tilbake. Men Skien slutter aldri vente på ham, de står med blomstene klare hver gang båten hans kommer tøffende inn Hjellen. Så i stedet for å lese litt for de tusenvis av barna som sto og sparket i grusen mens de forsøkte å late som de lyttet, så hadde taleren som hundrevis av talere før henne bestemt seg for å igjen fortelle oss om Skiens påvirkning på Ibsens forfatterskap.

Noen ganger tenker jeg det blir litt som gutten som blir dumpet av kjæresten sin. Flere år etter feirer han enda jubileet deres, når telefonen ringer er han fortsatt sikker på det er henne. Det er litt trist, men aller mest er det en lite fornuftig måte å vokse og komme videre på. Jeg synes den lille byen i det minste fortjener en sjanse, en lite tupp i ræva slik at den kan reise seg fra gode Henriks skygge. Så kan den lille byen og den store mannen heller drikke vin som likemenn på Grand Cafè. Eller dele et wienerbrød i Ibsenparken.

Vi fikk uansett feiret 17. mai slik vi ønsket det. Pølser til frokost og saftis som paracet. Plaskende i kaffe og Bailyes og toppede halvlitere. Jeg fikk hilst på godtfolk, kjentfolk og fulle folk. For vi lar oss faen ikke lure ; 17 mai er øl, bunad og fuktige klemmer. Heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees, frem til da er det skippertak på dagen og lekestue om kvelden.

Hei hei..

Pollen, facebook og trivialiteter..

Deuce!

Så er den endelig her, mai den skjønne milde, lunkent antrukket i blomtrende trær og nysende allergikere. Som noen kanskje allerede har gjettet er jeg en av disse, det renner av øyne og nese og det klør i ganen. Kanskje det er derfor jeg sitter inne mesteparten av tiden, skal jeg våge å skylde på det? Nei, jeg kan ikke lyve, jeg også er bitt av facebookbasillen. Men hvorfor skal jeg egentlig ha dårlig samvittighet over det? Er det så ille å la seg distrahere av gamle kjente, fester jeg ikke har vært på, eventer jeg aldri kommer til å dra på? Er det egentlig så jævli å la seg rive med av plattheter og litt intetsigende tidsfordiv innimellom? Jeg synes ikke det, det bor en kikker i oss alle, og jeg synes det faktisk er ganske koselig å se hva folk jeg hverken har sett eller snakket med på 5-10 år driver med nå om dagen, kall meg en sentimental overfladisk rotte, jeg kommer til å fortsette med det til jeg blir lei. Så får det heller være at voldtekten av privatlivets fred tar litt av om dagen, det er ingen som tvinger hverken meg eller de andre millionene å opprette en profil og lure på hva i helvette en poke er..

Vel, realitycheck; bortsett fra virtuelle krumspring, hva skjer om dagen? Vi, Volda Fotball, gikk videre i cupen, og vi taper seriekamper med et mål. Men i morgen får vi vite hvem vi skal spille mot i 1. runde, og sant og si er jeg meget spent. I pausene fra min evige sopranosmaraton fikk jeg skrevet ned og levert en relativt middelmådig hjemmeeksamen og iblant kjenner jeg hjemlengselen klype meg litt i nyrene. Bortsett fra det bærer livet med seg mye det samme, stille og rolige dager, til tider drepende kjedelige, men når alt kommer til alt så har jeg det ikke så aller aller verst..

Så til alle dere nyskjerrige kikkere, til alle dere facebookhatere; spiss flaggene, puss skoene: Mai er til for å nytes, plutselig er den smeltet bort og like plutselig er det et langt år til neste gang.

Skål og hipp hipp hurra!

Tørrprat...

Heeei..

Det er ikke alltid jeg har noe spesielt å komme med her, det skjer lite om dagen gitt. Dokumentarfilmfestivalen er sparket igang, men det er også fotballsesongen så blir desverre lite festing på meg før helgen, men det er igrunn greit, jeg er blitt en jævel på å la øl, sprit og vin ødelegge søndagene mine. På tross av mine gammelmannsbein er det fest å spille fotball her oppe for tiden, vi sparket som skikkelige underdogs underifra og slo ut fjorårets topplag i vår avdeling i 3. div; Skarbøvik i 1. kvalikkrunde av cupen og er trukket mot Ørsta i andre runde. I min målestokk er det duket for fotballfest 2. mai når vi reiser til møkkabygda og skal slå ut Ørsta, gjør vi det kan vi møte hva som helst i NM. For oss amatører er dette svært svært spennende, og da gleder jo jeg meg som en gris. Som en bikkje. Som et barn. Som en Volding.

Ellers a? Minstebror fyllte 18 år igår, det er verdt en applaus og noen hurra spør du meg. Så til den dempede lyden av falmende applaus får vi nesten snakkes igjen om noen dager, until then; Glory Glory Tottenham Hotspurs!;)

En makaber sti.

Tittei..

For noen år siden, eller det begynner vel å bli mange år siden, gikk jeg opp Lundedalen en klissvåt vårdag. Lundedalen er vakker, den er Skiens oase, og som regel liker jeg duften av våt asfalt. Men akkurat den dagen var det et makabert skue som møtte meg. Hele gangstien var full av meitemark, om de var døde eller levende er ikke lett og si, jeg sjekket hverken puls eller pust, men jeg går ut ifra det var en god miks. Jeg skyntet meg dit jeg skulle, hvor husker jeg ikke men jeg husker broren min også hadde opplevet det samme. Her om dagen kom dette ubehagelige traumet igjen frem i lyset. På vei til fotballtrening gikk jeg plystrende i sunmørsregnet og ante fred og ikke noe faen. Men like oppe i gata så jeg igjen hundrevis av meitemark som ålet seg over familiemedlemmer, døde som levende. Jeg skvatt til og opplevde for første gang den sorte nostalgien. Et vondt deja vu om du vil. Jeg måtte puste dypt og telle til ti før jeg gikk videre, det er ikke slik at jeg har noen som helst forkjærlighet for mark, jeg har ingen sympati for dem, de er agn eller i beste fall leketøy for barn. Men der og da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Skitne og masete måker kom pesende opp ifra kaia i Volda sentrum og sirklet over strimlene av mark som en feit italiener over en tallerken carbonara. Våren er ikke bare yr, den er ikke bare vakker. Den er brutal. Så alle dere som elsker å fiske; kom igjen for pokker! Ta med dere norgesglassene og plukk! Slik at jeg, og alle andre som kanskje har lyst til å gå rundt Rotevatnet får gå i fred, jeg ønsker ikke flere makabre gjensyn med mark, gamle dager eller åtsel av død og nyvunnet liv.

Beklager om du sitter å spiser nå, jeg slo iallefall nettopp fra meg tanken om litt kveldsmat.

Ha en nydelig helg.

Innspurtens første dager.

Hei hei..

Plutselig var jeg tilbake i volda igjen. Etter vakre dager bedøvet av øl, konjakk og klimavarmet snø er det hybelliv og tippeligastart som igjen gjelder. Men jeg går til madrassene med godt mot og en god ferie i arsenalet. Påsken ble som påsker blir, litt ski, påskeegg fra freia og masse drikke. Noen dager med dressing på buksa og snøvlende gjensyn med gamle kjente. Med gogglsa som kamuflasje kan man herje rundt som våryre russ, og jeg digger det. Jeg simpelthen nyter det. Denne påsken var jeg så heldig å få til litt fylleprat også, med folk jeg altfor skjelden møter, og enda skjeldnere får sjansen til å snakke med i mer enn tre minutter. Det er ikke mer som skal til for at jeg smiler litt bredere og lenger et par dager, nyter utepilsen enda litt ekstra, sitter et kvarter lenger med pensum enda jeg vet jeg har de nye episodene av sopranos liggende å ruge. Og i tillegg fikk jeg den elskelige beskjeden om at det blir tre måneder i Kenya på meg fra september av, så da er det vel bare å slenge ræva i taket? Eller hva mener'u a? Jeg tror de neste månedene går fort jeg, jeg er rett og slett optimist. Plutselig er det sommer og enda flere dager vi kan huske til neste gang. Så tvi tvi folkens. Nyt våren som våren skal nytes og til vi sees neste gang; Skål for pokker.

Dønn røddig..

Walking on needles..

Hei!

Siden jeg jo har opprettet en blogg skulle det egentlig bare mangle at jeg oppdaterte den med relativt jevne mellomrom, selv om jeg ikke kan skryte på meg noe spennende siden sist. Fortsatt slappe dager, eller rett og slett late dager. Men jeg er jo en tiltaksløs jævel så sånn blir det jo. Ellers a? Først og fremst er det sol, skikkelig påskesol! Og jeg skal hjem å herje og brenne broer til helgen ,så det passer meg bra at det holder seg rundt 10 varme, for ikke å ta for hardt i, du skjønner? Bortsett fra mitt vanlige banale tjat om været så venter jeg jo i spenning på svar om det blir noe Kenya da, og jeg krysser fingrer og tær så hardt at plutselig har jeg pådratt meg en liten beinhinnebetennelse. Eller, det er kanskje kunstgressbanen ved Rotsethornet som har skylda men uansett, trist er det. Trist som faen. I morgen skal jeg faktisk til akupunktør for første gang, jeg er faktisk litt skjelven. Nåler i leggene mine liksom? Men det går vel i orden, de er jo tross alt en verifisert yrkesgruppe, og for å være helt ærlig har jeg langt større tro på en nålmann eller kvinne:) ,enn en gjennomsnittlig kvakksalvende fysioterapaut som bruker dagen sin på å henvise til MR eller andre finurlige løsninger. Så ønsk meg lykke til.

Fred godtfolk!

Grilling..

Idag har jeg vært på intervju angående praksis fra september av. Jeg har planer om å komme meg til Afrika, nærmere bestemt Kenya og da måtte de vel se hva slags slask jeg egentlig var. Intervjuet i seg selv var egentlig greit nok, men det å måtte snakke engelsk i underkant av halvtimen var litt verre enn jeg hadde trodd, har ikke gjort det siden videregående tror jeg..Teorien er enkel, ordene er forståelig, men det er siste gang jeg skal slenge dritt om tonefallet til Solbergbrødrene vet jeg, Heyerdahl; jeg skylder deg en unnskylding også..Dessuten har det begynt å snø igjen, hva er det som egentlig skjer? Våren er absolutt den verste luremusa jeg har møtt. Ha en fin uke:)

Brrr...

Nå må tiden begynne å løpe, ikke fordi jeg gleder meg til eksamenslesing og helvette..Men fordi nå må jeg få varme i kroppen snart, denne uken har det haglet is vannrett og jeg har vært ute å løpt i faenskapet hver dag..Det å spille fotball i et værvrangt volda er ikke alltid en like takknemlig fritidssyssel..Men men, blir vel litt banalt å sitte her og klage på været kanskje..I morgen er det fest og jeg er igrunn blid og fornøyd jeg. Anders har sendt sko til meg i posten og jeg elsker jo sko, hehe.. Dessuten er det ikke mer enn et par uker til påskesol, og jeg håper jeg får nytt den i Rauland, blant Telemark høye fjell og med Telemarks legendariske Lundetangen. Ha en fin helg a!

Barnehager og Kristin Halvorsen

God kveld.

Forrige uke hadde vi "praksis" her oppe. Vi var i Sollida Barnehage, og sammen med barna lagde vi kulisser til deres oppsetning av det legendariske skuespillet; Hakkebakkeskogen! ( Skjønneru eller!?) Uansett. Jeg digger å jobbe i barnehage, jeg kan ikke se noen bedre jobb enn å leke med barn og høre på deres brilliante betrakninger omkring stort og smått. Uka forsvant på noen få minutter og nå gleder jeg meg som, jepp, et lite barn til å se generalprøva på skuespillet deres. Uka fikk meg også til tenke på noe, og egentlig ble jeg litt forbanna. Nå skal jeg vokte meg vel for å kritisere den sittende regjeringen for mye, for jeg ser inget bedre alternativ, men barnehageløftet til Kristin Halvorsen har vel ikke helt kommet i land? Jeg har ikke mistet troen, jeg skjønte tidlig at et slik løfte ikke var mulig å holde, men måten panikken nå har tatt dronninga fra porsgrunn provoserer meg. Man kan ikke kalle brakker satt opp på noen få timer for barnehager! Her om dagen så jeg faktisk barn som tilbragte dagene sine i en lavo! Det er rett og slett respektløst. Det kan godt være at disse makkverkene av noen bygg er midlertidige, men barndommen er ikke midlertidig, det må da være bedre å ta seg litt god tid, og heller få til skikkelige bygg enn å plassere barna i skur som om de skulle være kasser med gamle klær eller utgåtte vcr-spillere for å slippe unna litt pepper fra presse og opposisjonen. Men bevare meg vel, de gjør jo så godt de kan. Såå, det var dagens politiske perle fra Bård. Kos dere.

Kvinnedagen

Sååå, gratulerer er vel på sin plass? Idag er nemlig den store kvinnedagen. Skal jeg være helt ærlig så er den svært lite viktig for meg, men det er jo ikke dere! Så derfor, gratulerer. Gratulerer til brunetter, blondiner, rødhetter, store, små, lyse, mørke, sinte, blide. Jeg elsker dere alle sammen. Idag fortjener dere en blomst og kanskje en liten sjokolade ( må passe på formene vet dere). Så er det bare å sette dere ned og sole dere i glansen av hverandres fullkomne skjønnhet. I morgen er det nemlig fredag, og 8. mars er sneen som falt i fjor.

Salut!

Mine usle timer.

Endelig kjenner jeg våren igjen.Tepmeraturen er levelig og det er et litt mykt, men samtidig dunkelt drag i luften. Grusen knirker under skoene når jeg tusler til skolen og jeg nyser hver gang jeg går forbi et tre. Uansett hva slags tre. Men allikevel er det noe som skurrer. Kanskje er det lungene mine som hyler mot fotballtreneren, kanskje er det motivasjonen min som jeg kjenner renner av av meg, som fyllesvette en sliten søndag.

Nei, det er ikke det. Det er samvittigheten min som har tatt tak, jeg har ikke lest i nærheten av det pensum jeg skulle hatt lest, og jeg har ikke akkurat rent ned dørene på forelsninger hittil. Jeg er rett og slett tiltaksløs, og jeg vet ikke hvor jeg skal få tak i noe motgift for den usle sykdommen. Det h jelper ikke akkurat å sitte på et fjorten kvadrat svært høl og bla igjennom vg og dagbladet sine nettsider sytten ganger i timen, eller spille fotball manager til jeg kan navnene til alle tredjedivisjon spillerne i england såvel som tyrkia.

Vel, jeg kan ikke klage. Det er kun jeg som kan ta tak, men om noen har noen råd så come on. Eller en leilighet med litt plass og internett, for det må'n ha:)

Snakkas.

Førstemann

Så, skal vi se å komme i gang?
Jeg holder på her oppe enda jeg, holdt ut i halvannet år så nå begynner jeg å se lyset på ferjekaia over sundet her. Dagene går og neste år tror jeg faktisk jeg kommer meg en tur til Kenya for å ta praksisen der, ble hissig på mer reising etter en charteruke i alpene; som forøvrig var helt perfekt. Så hva kan da være bedre enn å tilbringe tre måneder i varmeste afrika, er jeg heldig kan jeg kanskje plukke med meg perspektiver på veien også, folk maser og maser og forteller meg at nå er det på tide å bli voksen, og jeg er vel enig i noe sånt.

Ellers a? Jeg forsøker å spille litt fotball da, og gymme litt på gymmen. Viktig å ikke ese ut enda, vommen venter på meg den! Vel, dette var igrunn bare for egen vinning, sjekke litt hvordan dette ser ut og slikt, du veit.

Ha en magisk uke!