Mine usle timer.

Endelig kjenner jeg våren igjen.Tepmeraturen er levelig og det er et litt mykt, men samtidig dunkelt drag i luften. Grusen knirker under skoene når jeg tusler til skolen og jeg nyser hver gang jeg går forbi et tre. Uansett hva slags tre. Men allikevel er det noe som skurrer. Kanskje er det lungene mine som hyler mot fotballtreneren, kanskje er det motivasjonen min som jeg kjenner renner av av meg, som fyllesvette en sliten søndag.

Nei, det er ikke det. Det er samvittigheten min som har tatt tak, jeg har ikke lest i nærheten av det pensum jeg skulle hatt lest, og jeg har ikke akkurat rent ned dørene på forelsninger hittil. Jeg er rett og slett tiltaksløs, og jeg vet ikke hvor jeg skal få tak i noe motgift for den usle sykdommen. Det h jelper ikke akkurat å sitte på et fjorten kvadrat svært høl og bla igjennom vg og dagbladet sine nettsider sytten ganger i timen, eller spille fotball manager til jeg kan navnene til alle tredjedivisjon spillerne i england såvel som tyrkia.

Vel, jeg kan ikke klage. Det er kun jeg som kan ta tak, men om noen har noen råd så come on. Eller en leilighet med litt plass og internett, for det må'n ha:)

Snakkas.