oktober 25, 2007

This is Africa

God dag..

Nå har jeg snart vært i Kenya i to mnd.. Dagen er fortsatt varme, verandaen er fortsatt lugn og hjemme er fortsatt et sted lang, langt borte.. Men julen er jo alltid rett rundt hjørnet, det er en trøst.. Jeg har begynt å få en litt mer bestemt følelse av hva Afrika er, hva det ønsker å bli og hva det er som hindrer kontinentet i å nå sitt potensial.. Jeg er selvsagt ingen ekspert, ikke en gang en kjenner, men jeg har i det minste fått mitt eget syn på forholdene er, og det er da enda noe.

Det er et nært forestående presidentvalg som preger overskrifter og gatebildet i Kenya, selvsagt i tillegg til Sør Afrikas rugbygull og turistkåte gateselgere.. De gamle konene som steker maiskolber i veikanten, postkortselgerne, maratonløperne, hotellpikkoloene og de alltid blide taxisjåførene; alle diskuterer de høylytt og med sedvanlig engasjement hvilken retning Kenya burde ta.. Til forskjell fra nordmenn, har faktisk kenyanere mye rettmessig og klage over.. Annet enn dyr sprit eller bomstasjoner i det minste.. Forventet levealder her bikker så vidt 40 år, fattigdommen er altoverskyggende og det offentlige er gjennomkorrupt.. Alt fra vannverket til politistyrkene meler sin egen kake fremfor å gjøre jobben sin rederlig.. Selv personer som forsøker å selge brukte badedrakter eller leirsjiraffer må betale avgifter til uniformer og offentlige tjenestemenn for å kunne sitte noenlunde trygt i bodene sine.. Da er det ikke lett å forstå betydningen av profitt.. For folk flest, som lever under og kanskje så vidt over absolutt fattigdom, ca 1 US Dollar for dagen, er forandring og tegn på utvikling helt elementært for husfred og fortsatt optimisme.. Det er vanskelig for meg å tro på lovnadene om at Kenyas økonomi er i riktig utvikling, i alle fall når man ser forholdene i slummen, der opptil 10 personer ofte kan bo i etroms skur, skjeldent større en 4-5 kvadratmeter.. Og bare i slummen i Nakuru bor det nærmere 1.000.000 mennesker.

Det viktigste spørsmålet i valgkampen er, så vidt jeg har forstått, løftene som gis eller ikke gis om en fullverdig gratis utdanning for alle.. For at Kenya som nasjon, og Afrika som kontinent skal kunne stå støtt på egne ben må de kunne utdanne egne kompetente fagfolk.. Og det er ikke bare i de rikeste familier man finner potensielle leger, lærere eller mennesker med visjoner og ideer om utvikling.. Det gjenstår naturligvis å se om løftene holder mål, om det er Raila eller Kibaki som blir sittende med kommandoen.. En politiker er tross alt alltid en politiker, også her i Kenya- kanskje spesielt her i Kenya.

Jeg så Tv-aksjonen i Norge samlet en feit slump med penger til UNICEF sitt arbeid for AIDS- rammede kvinner og familier i Kenya.. Tro meg når jeg sier at disse pengene kommer godt med, folk faller som fluer og mange kvinner foretrekker faktisk å dø av AIDS som følge av prostitusjon, fremfor å la barna sine legge seg sultne hver eneste kveld.

Her trengs holdningsendring, det behøves informasjon, medisiner og opplysning, men først og fremt må kampen mot fattigdom i den tredje verden taes på alvor. For av fattigdom næres desperasjon.

Vel vel.. Det får kanskje være nok blodalvor og mørke avsnitt.. Det er nemlig så mye livsglede og humor her at det er vanskelig å henge med hodet.. For min egen del koser jeg meg like mye som jeg lærer.. Jeg drikker godt og billig øl og har gjort noen røverkjøp både av sko og dresser.. For dere som kjenner meg så er ikke røverkjøp det jeg pleier å være aller best på.. Det spørs nok om jeg ikke må bli bruktbilselger eller eiendomsmekler for å gjøre nytte av shoppingstreaken min, eller så må folk der hjemme få ræva i gir og gifte seg, slik at det byr seg anledninger til å ikle seg dress og stille seg i den alltid frie baren.

Ellers a? Håper alt er vel.. Jeg kommer tilbake med mer, det gjør jeg nok helt sikkert.. Frem til da skal jeg unngå sorte t-skjorter, herje med barna på hjemmet og lære enda mer om Kenyas ups and downs .Men mest av alt skal jeg tenke på dagen når jeg møter Vakre Vene på Gardemoen , lar snøen smelte på tungen på vei ut i bilen og tre kjappe timer hjem til søvnige, men gode Skien.

Vi snakkes snart.

Bård.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei du!
Ville bare si at jeg syns det er morsomt å lese om dine opplevelser,Bård! Håper du har det bra og koser deg i Solen..
Du er savnet her hjemme..
Smask fra Lek

S.N.F sa...

Søvninge, men gode Skien... ga deg kun en kommentar på dette suverene reisebrevet(?)i 07. Jeg laget mojitos og spradet Bogstadveien på tidspunktet. Nydelige betrakninger fra et tydelig friskt sinn... Kenya sommmer 2011.. jeg er klar.

Følgere