Tørrprat...

Heeei..

Det er ikke alltid jeg har noe spesielt å komme med her, det skjer lite om dagen gitt. Dokumentarfilmfestivalen er sparket igang, men det er også fotballsesongen så blir desverre lite festing på meg før helgen, men det er igrunn greit, jeg er blitt en jævel på å la øl, sprit og vin ødelegge søndagene mine. På tross av mine gammelmannsbein er det fest å spille fotball her oppe for tiden, vi sparket som skikkelige underdogs underifra og slo ut fjorårets topplag i vår avdeling i 3. div; Skarbøvik i 1. kvalikkrunde av cupen og er trukket mot Ørsta i andre runde. I min målestokk er det duket for fotballfest 2. mai når vi reiser til møkkabygda og skal slå ut Ørsta, gjør vi det kan vi møte hva som helst i NM. For oss amatører er dette svært svært spennende, og da gleder jo jeg meg som en gris. Som en bikkje. Som et barn. Som en Volding.

Ellers a? Minstebror fyllte 18 år igår, det er verdt en applaus og noen hurra spør du meg. Så til den dempede lyden av falmende applaus får vi nesten snakkes igjen om noen dager, until then; Glory Glory Tottenham Hotspurs!;)

En makaber sti.

Tittei..

For noen år siden, eller det begynner vel å bli mange år siden, gikk jeg opp Lundedalen en klissvåt vårdag. Lundedalen er vakker, den er Skiens oase, og som regel liker jeg duften av våt asfalt. Men akkurat den dagen var det et makabert skue som møtte meg. Hele gangstien var full av meitemark, om de var døde eller levende er ikke lett og si, jeg sjekket hverken puls eller pust, men jeg går ut ifra det var en god miks. Jeg skyntet meg dit jeg skulle, hvor husker jeg ikke men jeg husker broren min også hadde opplevet det samme. Her om dagen kom dette ubehagelige traumet igjen frem i lyset. På vei til fotballtrening gikk jeg plystrende i sunmørsregnet og ante fred og ikke noe faen. Men like oppe i gata så jeg igjen hundrevis av meitemark som ålet seg over familiemedlemmer, døde som levende. Jeg skvatt til og opplevde for første gang den sorte nostalgien. Et vondt deja vu om du vil. Jeg måtte puste dypt og telle til ti før jeg gikk videre, det er ikke slik at jeg har noen som helst forkjærlighet for mark, jeg har ingen sympati for dem, de er agn eller i beste fall leketøy for barn. Men der og da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Skitne og masete måker kom pesende opp ifra kaia i Volda sentrum og sirklet over strimlene av mark som en feit italiener over en tallerken carbonara. Våren er ikke bare yr, den er ikke bare vakker. Den er brutal. Så alle dere som elsker å fiske; kom igjen for pokker! Ta med dere norgesglassene og plukk! Slik at jeg, og alle andre som kanskje har lyst til å gå rundt Rotevatnet får gå i fred, jeg ønsker ikke flere makabre gjensyn med mark, gamle dager eller åtsel av død og nyvunnet liv.

Beklager om du sitter å spiser nå, jeg slo iallefall nettopp fra meg tanken om litt kveldsmat.

Ha en nydelig helg.

Innspurtens første dager.

Hei hei..

Plutselig var jeg tilbake i volda igjen. Etter vakre dager bedøvet av øl, konjakk og klimavarmet snø er det hybelliv og tippeligastart som igjen gjelder. Men jeg går til madrassene med godt mot og en god ferie i arsenalet. Påsken ble som påsker blir, litt ski, påskeegg fra freia og masse drikke. Noen dager med dressing på buksa og snøvlende gjensyn med gamle kjente. Med gogglsa som kamuflasje kan man herje rundt som våryre russ, og jeg digger det. Jeg simpelthen nyter det. Denne påsken var jeg så heldig å få til litt fylleprat også, med folk jeg altfor skjelden møter, og enda skjeldnere får sjansen til å snakke med i mer enn tre minutter. Det er ikke mer som skal til for at jeg smiler litt bredere og lenger et par dager, nyter utepilsen enda litt ekstra, sitter et kvarter lenger med pensum enda jeg vet jeg har de nye episodene av sopranos liggende å ruge. Og i tillegg fikk jeg den elskelige beskjeden om at det blir tre måneder i Kenya på meg fra september av, så da er det vel bare å slenge ræva i taket? Eller hva mener'u a? Jeg tror de neste månedene går fort jeg, jeg er rett og slett optimist. Plutselig er det sommer og enda flere dager vi kan huske til neste gang. Så tvi tvi folkens. Nyt våren som våren skal nytes og til vi sees neste gang; Skål for pokker.

Dønn røddig..