Siste kamp for nå..

Halla..

Da satt jeg her igjen, med ispose på benet og pizza i ovnen..

Det har vært en røff uke, vi har spilt tre kamper og faktisk tatt 7 av 9 poeng.. Det er ikke så gæærnt det, hadde det ikke vært for at vi måtte ta til takke med uavgjort mot ørstarottene tidligere ikveld.. Jeg skal være såpass beskjeden og innrømme at det var ræva, både for min egen del og de fleste andre på laget.. Men om vi stikker våre lange fingre i jorda kan vi ikke være så veldig misfornøyde.. Vi har heng på toppen og vi har scora 11 mål på en uke.. For min egen del var det siste kampen med gutta på en stund, jeg stikker av med halen mellom beina og fremover blir det nok mest 5-a-side med Kenyanske stortalenter. Jeg skal nok få kjørt meg der også.. Det er litt vemodig igrunn, jeg kunne godt tenkt meg og være med på å avslutte denne jubelsesongen med sunmøres beste lag.. Dessuten er det en helvettes fin gjeng å spille sammen med flere ganger i uka.. Men men.. Jeg får- slik jeg håper alle dere andre gjør- følge med på både voldasupporter.com og vti-fotball.no, det blir garantert flere fantastiske seiersrop i mugne garderober sunmøre rundt.. Eller hva gutta ? 1-2-3 FI**E! Haha..

Ellers da.. Det er helg og imorra skal jeg drikke øøøøøl.. Frem til da skal jeg ligge her med is på bena og pizza brennende i ganen, jeg er litt furten ,men mest av alt gleder jeg meg til å reise hjem til vakre vene og frodige Skien.. Det ble kun fotball idag gitt, men det er jo faen ikke bare bare det! Vi pratas..

Litt pølsevev..

Halla..

Vel, som jeg sa har jeg en del fritid om dagen, så da tenkte jeg igjen skulle skusle bort noen minutter på å vase litt på bloggen..

Det er valg straks, har dere tenkt på det? Jeg vet hva jeg skal stemme, jeg vet også hvorfor. Om folk ikke har tenkt å stemme så dem om det, men da orker jeg heller ikke høre klaging på for smale veier eller dyr sprit. Jeg blir dårlig av sofadebattanter som mener den beste løsningen er å bombe hele dritten eller banke politikerne slik at de får sparket litt vett inn i de byråkratiske skallene deres. Om man ikke vet hva man skal stemme, så stem blankt! Da har du bidratt, da har du tatt et valg, da har du gjort din forbannede plikt.

For all del, jeg har ingen problemer med å forstå de som river seg i håret av politikere som ikke gjør annet enn å rakke ned på motparter eller gjemme bort penger i alpeland. Men prøv, så godt det lar seg gjøre - prøv å se sak fremfor valgkamp, i september er nemlig alle politikere like, uansett om det er sure Siv, feite Erna, eller Jensemann som forsøker å hyle høyest.

Vel, det var sosialdemokraten i meg som pep litt, en liten utblåsing en lørdagsettermiddag er vel greit vel?

Nå er det 24 timer til Spurs skal banke United, det er 240 timer til jeg ser Skien og Linn igjen, det er 360 timer til jeg setter på ipoden og slår setet tilbake i flyet som skal svippe meg til Kenya. Skål i kveldens små timer, så snakkes vi plutselig igjen..

Fred Ut.

Tittei..

Heeeei. Lenge siden. Beklager at jeg har vært litt slapp, men du vet.. Sommer og sånn.. Nå er jeg iallefall tilbake i Volda, om bare for et par uker. Volda er som det er, stille og rolig. Folka er fortsatt blide og ivrige, bygda slumrer fortsatt i sitt eget bedagelige tempo. Det er rart å være tilbake. Er det hjemmekjær jeg er blitt, er det derfor jeg kan finne på å savne klissvåte Lundedalen? Nei, det er vakre vene. Det er Linn jeg kan takke for en helt fantastisk sommer, så takk; Takk Linn:)

Så nå er det brått høst, jeg håper litt på en par ukers indian summer men jeg tør ikke tro helt på meg selv, til det har sunmøre regnet i nakken min litt for mange ganger. Men det gjør heller ingenting, om to uker reiser jeg til Nakuru, Kenya. Der skal jeg se på flamingoene danse og speide etter løvene levere. Det blir nok varmt, det blir nok spennende, og det blir nok noe jeg kommer til å huske til jeg blir gammel og dement.

Jeg nevnte sommeren, den var visst våt.. Jeg trenger neppe rippe opp i det, vi har alle hutret litt de siste månedene. Selv kjente jeg vreden fra et klissvått telt ikke bare en, men to ganger. Men sjarmen var der, det kommer jeg aldri til å gi meg på. Jeg fikk grillet, jeg sov på hytter, og heldigvis slapp jeg å bade. Det har vært slappe dager i Skien, jeg har brukt tiden min i svært godt selskap og jeg har spist god mat. Jeg håper kanskje jeg endelig har insett at vær ikke er annet enn nettopp det. Vær. Kanskje jeg endelig kan legge den ballen død. Iallefall til det blir vinter eller til julebrusen er i butikkene.

Nå tusler jeg egentlig rundt i et vakum, jeg skal være i volda et par uker, før jeg altså drar. Jeg sitter apatisk på forelesninger og venter på at tiden skal gå, nei, jeg venter på at tiden skal løpe for pokker. Jeg gidder ikke sitte se på den halte bekymringløst bak meg. Hvorfor går klokka så fort når har du har lagt den igjen hjemme, mens når du sitter under den ved kjøkkenbordet smyger den seg avgårde lik en svær svart snegle?

Vel, det var det for nå. Vi snakkes straks, plutselig har jeg igjen tonnevis av fritid, timer jeg ikke har annet å fylle med en beatforfattere og pesing på Volda stadion. Heia gutta forresten! Om dere gidder kan dere følge den urspennende sesongen for sunmøres primest på www.vti-fotball.no. Om ikke Tottenhams ville lek i Premier League er nok for dere ballkåte.

Heeeeeeeeeeeeeeeeisann...

For denne gang..

Hei hei!

Da var det slutt for denne gang. I morgen, fredag , reiser jeg hjem til mitt fagre grenland og legger bak meg et år som igrunn har vært ganske sprekt. Igår holdt vi Ålesund til ekstraomganger i NM og det oppsummerer egentlig en vårsessong som jeg synes har vært sinnsykt bra, vi hadde riktignok uflaks i starten der, men sånn er det vel noen ganger, vi har slått de beste laga både hjemme og borte og vi har skreket oss hese i garderoben flere ganger enn vi har sittet slukøret og klødd oss på ballene.. Jeg skal ikke dvele for mye ved lunta som brant på volda stadion igår, men jeg må få lov til å si det, dommeren var ikke mye kompis, han var rett og slett typisk norsk..

Ellers har vel året vært hybelliv på sitt ypperste. Jeg har langt ifra okkupert forelesningssalen, jeg har fått sett igjennom alt som er av sopranos og kjente noe salt nedover kinnet da jeg så den siste episoden mandag. Jeg har ommøblert mine 15 kvadrat hundrevis av ganger og trynet til naboen gjør meg mer og mer forbanna for hver dag som går.. Men nå er det heldigvis slutt for denne gang, nå pakker jeg mitt pikkpakk og vender snuten mot sommer, sol og Skien..

Jeg skal vel prøve å hilse på fra mors stue noen ganger i sommer, men dette blir det siste hallah fra Volda på en stund.. Ha en syndig sommer, drikk, spis og la svetten sile slik svette skal siles..

Bailando Bailando..

Finito Kompis!

Det er over. Det er slutt. Det er sommer!

Det var et forferdelig syn som møtte meg idag morres, studenter med hjertet i halsen og djevelrotter i magen. Ansiktene var likbleke og blikket flakkende... I flere timer satt vi der, hørte på pensjonistene som harket og knitret med matpakkene sine, samtidig fløy penner som sommerfugler over papiret og selv om ikke alle fløy den veien de skulle ble klokken plutselig tre! Jeg møtte friheten og solen med armene strukket i været og myste lykkelig mot den lyseblå himmelen.. Der og da var det faktisk verdt alle skippertak og brukne blyanter, bare for å kjenne på følelsen av å være ferdig med eksamen og legge seg i en eng av kilende gress og iskalde Lundetangen..

Vel, det er ikke Lundetangen riktig enda, heller ikke kilende gress, snarere Pepsi Max og kunstgress, men det er iallefall ferie.. Og det er da enda noe!

Dessuten må man hippe et helvettes høyt hurra for Tarjei og Ninette som er blitt foreldre til Leander, velkommen Maradona!

Vi sees snart godtfolk! Saluuuuuuuuuuut!

Prozac og skippertak..

Øy!

Det er spente dager for tiden, i hele landet tasser zombier rundt på slitne lesesaler. Du kjenner dem igjen på blodskutte øyne og ihjeltygde negler. Du vet hva jeg snakker om. Eksamensnerver, kaffenarkomani og panisk lesing. Men det som egentlig bekymrer meg mest er mangelen på nerver, jeg vet jeg ikke har lest nok, jeg vet dette kan gå skikkelig på ræva; allikevel ser jeg fem episoder av entourage om dagen og har snart pløyd meg i gjennom alt skolebiblioteket i Volda har å by på av skjønnlitterær tankeflukt. Jeg trenger virkelig et tupp i ræva, noen må snart tre alvoret over hodet mitt.. Men det er da ikke bare skit om dagen, sommeren har kommet og om knappe to uker kommer Ålesund Fotball til Volda Stadion for å få fik. Vi er nemlig klare, det er lenge siden vi tente lunta, nå venter vi bare på å detonere årets cupbombe!

Der har du det! Det er dette dagene mine dreier seg om, litt fotball, litt lesing og uendelige dagdrømmer om sommer, sol og steinkasting på skrikende måker i skjærgården. Sommeren i mitt elskede Grenland er nemlig vakker, den har alt jeg kan be om, kanskje bortsett fra en gigantfestival full av miniskjørt og flørtende blikk beskyttet bak pilotbriller og iskalde sommerøl. Men det er jo det vi har sørlandet til!

Vel, jeg får vel legge nesa tilbake mellom pensumpermene, jeg har heldigvis forstått at det må leses, jeg akter ikke å reise opp til Volda midt i ferien for å ta noen eksamen om igjen. Bank i bordet! Så til alle dere som lider med meg; lykke til! Snart kan dere knekke blyanter og skåle i posteksamensrus! Til alle dere andre, dere som rister på hodet og takker Gud for at dere ikke har noe eksamensbikkje snøftende i nakken; kyss meg i ræva!;)

Hipp forbanna hurra !

Halla!

Idag morres dukket jeg brått opp i Volda igjen. Men, jeg må begynne med det første først; vi slo nemlig en sutrete gjeng fra Averøya ut av NM idag. To null , etter å ha danset som oppspillte amatører i samfulle 90 minutter. I føyka av sinte ord og spisse albuer var det vi som til slutt hoverte i garderoben. Det var vi som fikk gratis burger av de brilliante grillmaestroene på Volda Stadion. Jeg kan med hånden på hjertet si det var en god dag å komme tilbake til sunmøres primest på..

Jeg har nemlig feira 17 mai i Skien, jeg har ledd av borgertoget og jeg har forsøkt å henge med rotteracet på Lektern. Jeg tror faktisk jeg hørte en halv tale også. Tør du gjette hva den handlet om? Den handlet om Henrik Ibsen. Han som bodde her frem til han fikk sine første dun på haken og reiste ut i verden for å gro seg skjegg og spise seg fet. Han som døde i 1906 og som ble feiret hver eneste dag i Ibsenåret 2006. Nå må dere misforstå meg rett, jeg er stor fan av Ibsen, og både Skien og resten av landet burde også være det. Men iblant synes jeg det blir litt for mye. Han dro da han var 16 år stemmer ikke det sånn nogenlunde? Han forlot sykkelen sin stående ulåst og så seg aldri tilbake. Men Skien slutter aldri vente på ham, de står med blomstene klare hver gang båten hans kommer tøffende inn Hjellen. Så i stedet for å lese litt for de tusenvis av barna som sto og sparket i grusen mens de forsøkte å late som de lyttet, så hadde taleren som hundrevis av talere før henne bestemt seg for å igjen fortelle oss om Skiens påvirkning på Ibsens forfatterskap.

Noen ganger tenker jeg det blir litt som gutten som blir dumpet av kjæresten sin. Flere år etter feirer han enda jubileet deres, når telefonen ringer er han fortsatt sikker på det er henne. Det er litt trist, men aller mest er det en lite fornuftig måte å vokse og komme videre på. Jeg synes den lille byen i det minste fortjener en sjanse, en lite tupp i ræva slik at den kan reise seg fra gode Henriks skygge. Så kan den lille byen og den store mannen heller drikke vin som likemenn på Grand Cafè. Eller dele et wienerbrød i Ibsenparken.

Vi fikk uansett feiret 17. mai slik vi ønsket det. Pølser til frokost og saftis som paracet. Plaskende i kaffe og Bailyes og toppede halvlitere. Jeg fikk hilst på godtfolk, kjentfolk og fulle folk. For vi lar oss faen ikke lure ; 17 mai er øl, bunad og fuktige klemmer. Heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi sees, frem til da er det skippertak på dagen og lekestue om kvelden.

Hei hei..