Det der var vår.

Post påske.

Det var vel gøy tenker jeg.

Full fart, fullt kjør.

Eller solveggen og Poirot?

Jeg, for min del, fikk med meg en uke på påskefjellet, og det var strålende nok det. Men all den rekreasjonen har sin pris, den kan fort vise seg å røske litt for godt i både kropp og konto. Ingenting er gratis her i livet, ikke en gang fyll, fjell og rock’n’roll.

Det kan ikke være mange land som feirer påsken slik nordmenn gjør?

Svenskene kanskje, alpefolket håper jeg.

Vi går på fylla, alle mann. I en eller annen form er det stort sett det som gjelder. Det er jo de som har små barn, eller er små barn, de holder seg nok i skinnet. Eller alle de flotte gamle menneskene, som hilser blidt på oss, i anorakkene sine, de røde eller mørkeblåe, med autentiske stearinflekker fra den gang da de koket skismurningen sjøl.

Nå trenger det ikke nødvendigvis være grøftefylla jeg snakker om. Selv om den har sin sjarm den også.

For meg er det for eksempel noe helt spesielt, og essensielt, å få lov til å følge volvoene og najapapirijakkene som sjangler rundt i Strømstad dagene før påskehelga. Fjortisser med smirnoff-ice og spinnville casanovaer som styrter Koskenkorva fra bonger, skjært ut av femliters kanner. Jeg følger dem på trygg avstand heldigvis, det er ikke ved å spy ned svenske politimenn jeg helst ville skaffet meg beste sendetid på nrk.

Men folk samles, og det er jo det som er det viktigste. Man treffer folk man har gledet seg til å treffe, og folk du er glad du har truffet. Jeg har skreket på hester på påsketravet, og skreket på høytalere på metsgaloppen. Gått litt på ski og litt til på afterski. Og gøy var det.

Jula varer på ingen måte helt til påske, for verken januar, februar eller kan beskyldes for å feire noe som helst. Men påska gjør sitt beste for å ligne. Man fyller påskeegga med akevitt og spiser seg akkurat så fete som man klarer eller har samvittighet til. Spiser litt marspian mellom slaga og hilser kanskje på både fant, foreldre og besteforeldre.

Høytid er bra, og selv om jeg for lenge siden har glemt hvordan esler kunne ri på palmer den søndagen i Jerusalem, gleder jeg meg til neste gang, og sier meg fornøyd med at det endelig er vår. På ordentlig.

Verken eksamener eller pollen kan skitne til et så rent og forfriskende faktum.

Basta.

Bård.