Hei!
Det er ikke blitt så jevnlige oppdateringer som jeg hadde satt meg fore, men det vel igrunn ikke skjedd så mye enda heller? Det er blitt medio februar, det begynner såvidt å lukte vår innimellom lusne byger og blitzkalde formiddager. I det hele tatt har jeg begynt å komme i gjenge igjen.. Akkurat NÅ er jeg i Volda, men skal heldigvis tilbake til østlandet om noen få timer.
En ting som er på sin plass akkurat idag er en gratulasjon til Mats og Anette som ble foreldre for et par dager siden. De var, om ikke først ute, så iallefall en av de første i rekken av en rekke store mager som venter på å finne seg sjæl igjen. Det er en babyboom i Skien, jeg mistenker jentene for å sitte sammen på kafeer og snakke babyspråk med hverandre mens gutta ser på fotball og gauler vokaler i fylla, jeg mistenker dem for å planlegge kull på barneskolene rundt omkring i byen om et halvt dusin år. Jeg mistenker dem, men jeg anklager dem ikke. For det hele er jo vakkert; nye borgere, nye sjarmører, nye mødre og fedre. Plutselig er det hele så klart, man er blitt voksen og skal gjøre voksenting. Man skal gå tur på søndagene og være våken om natten, man skal gå på jobb på mandag og betale regninger den 15. Det er slik det er, jeg orker ikke engang tanken på å stille meg i opposisjon til noe slikt. Det er menneskelig natur å ville slappe av med de man best kan slappe av med. Hurra for trillevogner og babygulp:)
Veeeeel. Jeg er som sagt i Volda for øyeblikket, et svipptur opp for å møte opp på det obligatoriske og ikke glemme hvordan den lille kjempen Rotsethornet våker over Volda Stadion. Men snart er det slutt, et par besøk til nå så er det virkelig slutt. Snart kan jeg legge bager i skapet og ikke sjekke flytider eller nattbusser hver annen uke. Snart kommer mai den skjønne milde og jeg er ferdig utdannet. I alle fall fått tatovert en bachelorgrad på skulderen. Det er en god følelse og jeg er tilfreds. I morgen skal jeg til lillebror å drikke noen øl, rølpe litt og skrike ukvemsord etter gamle damer og psykisk utviklingshemmede. For vel er jeg snart 25, men det gjelder å gripe de dagene man kan, de dagene hvor etableringslån og søndagsturer kun er aske i begeret..
Vi pratas..
